Hormonell akne og voksenakne er to betegnelser som brukes om hverandre, og som i stor grad beskriver samme akneproblematikk. Ved hormonell akne kan hormonelle svingninger, og økt følsomhet ovenfor aktuelle hormoner, medføre økt akne. Dette er som oftest gjeldende for pasienter med voksenakne – en betegnelse som inkluderer pasienter over 25 år med varig eller ny akneproblematikk. Hormonell akne ses oftere blant kvinner enn menn. «Adult female acne» brukes også i engelsk litteratur.
Hormonell akne er vanligst lokalisert i ansiktet, spesielt på haken, langs kjevekanten og til dels på halsen. Enkelte kan også ha akne på øvre del av overkroppen, inkludert nakken.
Det er i hovedsak androgener («mannlige kjønnshormoner») som forårsaker hormonell akne. Dette gjør de gjennom å stimulere talgkjertlene i huden, hvilket igjen medfører økt talgproduksjon. Resultatet er en fetere hud og tilstoppede porer. Talg utgjør også næring for bakterier som finnes i og på huden. Disse bakteriene bidrar videre i akne utviklingen.
Testosteron er et eksempel på et androgen. Slike androgener kan blant annet øke ved stress. Menn som mottar testosteronbehandling kan også oppleve akneproblematikk. Øvrige hormoner som kan spille en rolle i hormonell akne er insulin, IGF-1 og kortisol («stresshormon»).
Hormonell akne skiller seg fra «vanlig» akne blant annet ved debutalder (ofte eldre pasienter), betydelig kjønnsforskjell, vekslende aknemengde (for eksempel økt akne i forkant av menstruasjon) og debut i forbindelse med store hormonendringer i kroppen (deriblant under graviditet og i overgangsalderen).
Hormonell akne er altså en nokså vanlig og ofte forbigående tilstand, sterkt knyttet til de hormonelle endringene som inntreffer i løpet av livet. Utredning er derfor sjeldent indisert. Hormonutredning kan derimot være aktuelt dersom flere potensielt hormonrelaterte plager avdekkes; mannlig behåring/hårtap blant kvinner, menstruasjonsforstyrrelser, infertilitet, stemmeendringer, med mer. Polycystisk ovariesyndrom (PCOS) er et eksempel på en tilstand som kan medføre hormonell akne. P-piller bør pauseres 4-6 uker før hormonutredning.
Behandlingen av hormonell akne er stort sett lik øvrig aknebehandling; reseptbelagte smørebehandlinger, antibiotika eller isotretinoin.
I tråd med hormonell akne ofte oppstår i oljete hud, er det viktig å unngå hud- og hårprodukter som ikke er oljebaserte. Produktene bør være «ikke-komedogene» og således ikke tilstoppe porene.
Blant kvinner med hormonell akne kan hormonrettet behandling med p-piller eller spironolakton også være til hjelp. P-pillervirker blant annet ved å redusere androgennivåene. Disse endringene er langsomme og det kan ta opptil et halvt til helt år før man ser effekten av p-piller. Hormonrettet behandling kan forsøkes alene, eller i kombinasjon med annen behandling. Prevensjon bestående av kun progesteron (for eksempel minipiller, p-stav og p-sprøyter) bør unngås, da det kan forverre akneproblematikken.
Livsstilsendringer kan også være med på å redusere hormonell akne. Vektnedgang, redusert stress og tilstrekkelig med søvn er eksempler på slike livsstilsendringer. Det er usikkert hvorvidt kostholdsendringer, for eksempel redusert inntak av sukker, sjokolade og melk, er av betydning. Ved bruk av legemidler som påvirker hormonbalansen, deriblant testosteron og kortikosteroider (f.eks prednisolon), bør disse revurderes. Anabole steroider skal unngås.
Behandlingen av hormonell akne inkludere med andre ord ulike behandlingstiltak. En tverrfaglig tilnærming er anbefalt, hvor blant annet fastlege, gynekolog og hudlege ofte er involvert.
