Like sikkert som at påsken kommer hvert år, så blomstrer diskusjonen om solkremer opp i media.
Nordmenn er et solglad folkeslag og ligger i verdenstoppen med størst antall tilfeller av føflekkreft (melanom), etter Australia.
Hovedårsaken til hudkreft, både den potensielt farlige føflekkreften, men også andre typer hudkreft, ligger i solskader.
Det er de ultraviolette strålene (UV stråler) i sollyset som gir skader i overhuden som over tid kan utvikle seg til hudkreft. Ofte ligger solskadene langt tilbake i tid.
De ultraviolette stråler som vi utsettes for, er i all hovedsak UVA og UVB. UVA stråler går dypere ned i huden og forårsaker pigmentering og aldring, men er sannsynligvis også hovedårsaken til føflekkreft.
UVA stråler får man i store mengder konsentrert i solarier som dermed er en medvirkende faktor i antall tilfeller føflekkreft. UVB-stråler treffer huden mer overfladisk, men er likevel sterkere og kan forårsake solbrenthet. Samtidig fremmer UVB-stråler også dannelse av vitamin D og er en av hovedårsakene til mindre alvorlige former for hudkreft, slik som basalcellekreft og plateepitelkreft.
Når du bruker solkrem med faktor 50, betyr det at det tar 50 ganger lenger tid før huden blir rød (minimal erytem dose) sammenlignet med å være uten solkrem. Forholdstallet 50 skal likevel tolkes med forsiktighet da denne baserer seg på forskning og beregnes under kontrollerte forhold.
Hvor lenge du kan være i solen før du blir solbrent avhenger av din hudtype, hvor nær ekvator du er, om du oppholder deg i høyereliggende strøk, om du ligger på en hvit sandstrand eller er på vannet hvor refleksjon av solstråler forsterker effekten.
Solfaktoren blir målt på frisk hud når man smører solkremen med 1 millimeters tykkelse og måler tiden det tar før man blir rød (minimal erytem dose, også kjent som MED). Problemet er at vi vanligvis smører solkremen i mye tynnere lag enn da solfaktoren blir testet.
Smører vi bare halvparten så tykt, reduserer vi også solfaktoren med 50%. Smører vi bare en fjerdedel av tykkelsen, reduserer vi solfaktoren med 75%.
Det er derfor lurt å starte med så høy solfaktor som mulig for å komme opp i en reell faktor tilsvarende faktor 15, noe Kreftforeningen anbefaler.
Hovedfaktoren som står på tuben gjelder beskyttelsen mot UVB. Myndighetene har bestemt at UVA beskyttelsen skal være minst en tredjedel av den faktoren som tuben viser mot UVB.
Dette er nok en grunn til å starte med høyest mulig UVB faktor for å komme opp i en brukbar beskyttelse mot UVA .
Selv de høyeste solfaktorer slipper såpass med UVB stråler gjennom at man får farge og at man danner vitamin D.
Det tar litt lenger tid, men du unngår å bli solbrent.
Hvert år skriver media om ulemper ved bruk av solkremer uten at man fokuserer på de positive effekter.
Det blir nevnt at solkremer inneholder hormoner, skadelige kjemiske stoffer, allergener og t.o.m fører til hudkreft.
Vi hudleger opplever svært få problemer ved bruk av solkremer og den positive effekten av solbeskyttelsen er utvilsom mye høyere enn mulige bivirkninger.
Solkrem er ferskvare og bør fornyes hvert år.
